MerlinProg: Petroglyphs

Ole Lukkøye – Petroglyphs

Psykedelisk space med store mengder world og etnomusikk i miksen fra Ole Lukkøye. Dette er et ensemble fra St. Petersburg det er snakk om, og altså ikke en god offensiv men håpløs defensiv norsk ex.bokser det er snakk om! Skiva er bandets niende og første på syv år så vidt vi kan skjønne. Musikalsk er det mange likheter med band som for eksempel  Loop Guru, Korai Öröm  ColorStar, Steve Roach,  Nesten åtti minutter med musikk er mye, og det blir da også litt i overkant for oss. Lyden derimot er virkelig førsteklasses, og en utsøkt en nytelse i våre ringe ører. Musikken er ofte basert på folklore fra “overalt” som er injiserte med eldgammel Sibirsk shamanistisk folk og moderne samtidsmusikk. De uvanelige etniske instrumentene er det flust av og disse kombineres villig vekk med moderne instrumenter som fagott, cello, bass, saksofon, sitar og gitar, og sprites ofte opp med det som populært kan kalles “tribal” rytmikk. Skiva er også en markering av bandets 20 års jubileum, og inneholder mange av de beste sporene i Ole Lukkøye sin låtportefølje, men Horse-Tiger er så vidt vi kan skjønne spesialskrevet for denne skiva. Dyktige Boris Bardash er lederen for dette ensemblet som har latt seg inspirere blant annet av krautpionerene i Faust. Med tiden har Ole Lukkøye meislet ut sin noe særegne ambiente og for oss trancepregede ethnoprog som står støtt på egne ben, og så absolutt gir lytterne noe spesielt å sette tennene i. Ved bare en overflatisk lytting kan nok noen komme i skade for å avfeie dette som mindre interessant musikk. Da gjør de i så fall bandet urett for det er ofte meget subtil rytmikk og mye spennende for de som vil investere tid til å lytte til “Petroglyphs”. Forskjellige perkusjonsrelaterte instrumenter står for rytmikken og støtes av den alltid tilstedeværende bassen slik at det groover skikkelig hele tiden. Det brukes så vidt vi kan skjønne mange etniske samplere, men så lenge det fungerer så bra som her er det ganske så ok. “Zapara” er en låt med østlig preg, og en låt som er fin å drømme seg bort i. På “Became A Sky” vendes nesen mot vest, og visse Talking Heads vibber dukker opp i en ellers fin låt.  Skiva er ofte i et ganske så sedat modus og det tar aldri av for de med stor rockefot, men det er da heller ikke fokuset for denne skiva. Meninga er nok å lage et suggererende verk med musikk som en blir sugd inn i og så kan hengi seg til et univers fylt med ethnovibber som de som liker slikt kan kose seg glugg i hjel i. Vi er mye mer forbeholden med våre ovasjoner, men ser klart at dette er kvalitetsmusikk for de som bekjenner seg til psykedelisk space hvor østlig og vestlig musikk smelter sammen til et velfungerende hele. For å få fult utbytte av skiva kan det derfor være et smart trekk å hengi seg til den musikalske reisen som Ole Lykkøye byr på. Finn frem godstolen, slappe av og tre inn i et musikalsk univers hvor musikken er dansevennlig men variert og tribal rytmene er heftige.

MerlinProg (Norge), Mars 2011